Dolt folkehelseproblem bidrar til lesekrisen
Mange elever sliter med lesingen på skolen. En ofte oversett årsak er samsynsproblemer. Det er synd, siden moderne øyekoordinasjonstrening har så god effekt på leseferdigheten. Under et riksdagsseminar arrangert av riksdagsmedlemmene Fredrik Malm (L) og Niels Paarup-Petersen © den 14. november, samlet forskere og lærere seg for å diskutere hvordan samsynstrening kan hjelpe barn med lesevansker på skolen.
Den visuelle oppmerksomheten er avgjørende for leseferdigheten fordi man må kunne fokusere på teksten og filtrere bort annen visuell stimuli, fortalte Rune Brautaset, optometrist og professor ved Karolinska Institutet.
Elever som sliter med lesing har ofte problemer med sin visuelle oppmerksomhet. Det kan igjen skyldes ulike ting, for eksempel samsynsproblemer, dysleksi eller adhd.
– De kan ha vanskeligheter med å holde oppmerksomheten på spesifikke ord og bokstaver, spore teksten rad for rad og flytte blikket effektivt mellom ord og setninger. Det gjør det vanskeligere å forstå og bearbeide teksten, sa Rune Brautaset og fortsatte:
– Med samsynstrening kan alle trene opp sin visuelle oppmerksomhet og dermed bli bedre til å lese.
Men hva er egentlig samsynsproblemer?
– Når man har samsynsproblemer har øynene vanskeligheter med å stille seg riktig slik at begge ser mot samme objekt. Det skyldes som regel det vi kaller en latent eller skjult skjeling. Det betyr at hjernen må anstrenge seg for å holde øynene sammen for å rette dem mot samme retning, sa Rune Brautaset.
Mange har en skjult skjeling uten at det gir opphav til noen problemer, men noen får symptomer når de leser eller ser nært på noe. De kan se dobbelt, bli trøtte eller få hodepine.
Det positive er at samsynsproblemer kan trenes bort. Tidligere har det blitt gjort ved for eksempel å fokusere på en penn som man fører fram og tilbake foran øynene.
– Problemet er at det er vanskelig å holde på over tid fordi det er så kjedelig. Det Imvi har gjort er at vi har tatt den treningen og gjort den mye morsommere. Man trenger ikke gjøre mer enn å se på film i VR-briller mens den visuelle oppmerksomheten stimuleres og trenes opp, sa Rune Brautaset.
Treningen har størst nytte for de som har samsynsproblemer, dysleksi eller adhd, men alle kan øve opp sin samsyn og bli bedre til å lese.
Et økende problem
Vi vet fra før at omtrent 10 prosent av befolkningen har samsynsproblemer, men den andelen øker, fortalte Therese Westerlund, optiker og optometrist som forsker i samarbeid med Linköpings universitetssykehus. En studie som nylig ble gjort peker på 30 prosent blant barn og unge.
– Det skyldes at vi sitter så mye foran skjermer og ser nært. Våre øyne er ikke tilpasset det, de er tilpasset for å se godt på lang avstand. Å anstrenge øynene og se nært sliter ut synssystemet. Mange merker det ved at de får hodepine, sa hun og viste et bilde av sin sønn som holder for det ene øyet.
– Sånn har han sittet hele skoletiden for å slippe å se dobbelt når han leser. Før vi skaffet VR-brillene måtte jeg mase mye for å få ham til å trene samsynet. Men når han får se på film i VR-brillene er det ikke noe problem, sa Therese Westerlund og fortsatte:
– Alle som har trent med Imvi har fått bedre leseferdighet, har lettere for å følge med i timene og å gjøre lekser.
Varige resultater
For å få varige resultater på leseferdigheten, konsentrasjonen og lesefarten skal man trene minst 15 minutter, fire dager i uken i minst tolv uker. Før man begynner treningen gjør man en digital samsynstest og måler lesefarten i appen.
– Treningen fungerer slik at skjermen er delt i to bilder, men hjernen smelter sammen synsinntrykkene slik at det føles som man ser på ett bilde. Mens elevene ser på SVT Play, UR, Youtube eller Binogi trenes samsynet ved at bildene hele tiden flytter seg litt sidelengs, fortalte Peter Carlsson, daglig leder og grunnlegger av Imvi Labs.
Moa Ahrnbom er lærer og har selv slitt med samsynsproblemer hele livet.
– Min datter Iris er 10 år og har dysleksi. Vi har begge trent med Imvi i 24 uker, og har økt vår lesefart med over 50 prosent begge to. Vi har lettere for å fokusere og mister ikke tråden i teksten på samme måte, fortalte hun.
Johanna Lindgren Chin er spesialpedagog. Hennes datter Viola har også hatt veldig vanskelig for lesingen.
– Vi prøvde alt og hun hatet virkelig å lese. Men etter treningen har hun forbedret lesefarten med 113 prosent. Nå elsker hun plutselig å lese. Det finnes virkelig et før og et etter Imvi. Det har vært helt avgjørende for hennes selvfølelse, sa Johanna Lindgren Chin.
Både hun og Moa Ahrnbom har trent elever både på skolen og hjemme.
– Etterpå sier barna selv at de leser mye raskere og forstår teksten bedre, sier Johanna Lindgren Chin,
– På skolen identifiserer vi barn med lesevansker veldig tidlig, ofte allerede i første klasse. Men det er ikke alltid så lett å vite hva det skyldes. En skrive- og leseutredning gjøres først i 3. klasse. Da har de elevene allerede kommet bakpå på skolen fordi lesing er så viktig i alle fag. Hvis vi gjorde en screening og trente dem allerede i barnehagealder, ville de hatt samme forutsetninger som alle andre, sa Moa Ahrnbom.
Flere og flere skoler velger å teste Imvis trening
Nå i høst trener en hel klasse i 3. klasse på Hästens Friskola i Farsta. Allerede etter seks uker har de i gjennomsnitt forbedret lesefarten med 73 prosent. En av elevene som ble identifisert med samsynsproblemer har blitt helt symptomfri. Åtte elever forbedret lesingen med over 80 prosent, hvorav fem oversteg 100 prosent og to 250, fortalte Peter Carlsson.
Han og de andre deltakerne på seminaret foreslår at informasjon om samsynsproblemer må løftes fram i lærerutdanningen. Dessuten burde alle barn testes for samsynsproblemer ved 4, 6 og 10 års alder.
– I dag kan foreldre skaffe VR-brillene privat, men for at alle barn skal få likeverdige forutsetninger for å lære å lese og følge med i undervisningen, bør treningen gjøres på skolen, sa Peter Carlsson.
De foreslår også en bredere studie med 1000 elever hvor oppfølgingen bør omfatte leseutvikling, oppmerksomhet, skoleprestasjoner, fravær og optiske målinger.
