Lesestunden starter bra, men etter en stund blir det slitsomt. Barnet ditt mister plassen i teksten, gnir seg i øynene eller sier at ordene blir uklare. Dere prøver igjen, men lesestunden slutter med frustrasjon. Hva er det som gjør lesingen så anstrengende?
Samsynsproblemer kan være en av flere årsaker til at lesing føles slitsomt. Når øynene har vanskelig for å samarbeide på nært hold, kan barnet få trøtte øyne, hodepine eller uklare bilder. Plagene kan være til stede selv om barnet ser skarpt på en synstavle.
For å forstå barnets vansker, må vi derfor spørre både hvordan barnet leser og hvordan det føles å lese. Er det vanskelig å gjenkjenne ordene og forstå innholdet? Eller beskriver barnet at teksten flyter sammen og at øynene blir trøtte?
Begge deler må tas på alvor. Her går vi gjennom hvordan samsyn kan påvirke lesesituasjonen, hvilke plager du kan legge merke til, og hvordan du kan hjelpe barnet videre.
Hva er samsyn, og hvorfor spiller det en rolle ved lesing?
Samsyn handler om hvordan øynene samarbeider. Når barnet ser på en bok, må begge øynene rettes mot samme punkt. Samtidig må øynene stille inn skarpheten på avstanden til teksten, en evne som kalles akkommodasjon.
Det er ulike synsfunksjoner som samvirker under lesingen. En synsundersøkelse må derfor vurdere mer enn hvor små bokstaver barnet kan skille. AOA, det amerikanske optikerkollektivet, beskriver både øynenes samarbeid og fokuseringsevne som relevante å undersøke ved synsrelaterte vansker i læringen.
En type samsynsproblem er konvergensinsuffisiens. Det betyr at øynene har vanskelig for å rette seg innover nok ved nærarbeid, for eksempel når barnet leser. Konvergensinsuffisiens er altså en spesifikk tilstand innenfor det bredere området samsynsproblemer.
Hvordan kan samsynsproblemer merkes når barnet leser?
Ved konvergensinsuffisiens kan barnet oppleve:
-
Trøtte eller ømme øyne.
-
Hodepine ved nærarbeid.
-
Uklare bilder eller dobbeltsyn.
-
At ordene ser ut til å bevege seg.
-
Vansker med å holde plassen i teksten eller konsentrere seg om lesingen.
Noen barn gnir seg i øynene, myser eller lukker det ene øyet. Symptomene viser ikke alene hva årsaken er, men de er viktige å beskrive ved en undersøkelse.
Prøv gjerne å starte samtalen med et åpent spørsmål: ”Hvordan føles det når du leser en stund?” La barnet beskrive opplevelsen med egne ord. Det kan gi et bedre grunnlag enn å bare spørre om lesingen gikk bra eller hvor mange sider barnet kom gjennom.
Barnet bestod synskontrollen – kan synet likevel trenge å undersøkes?
Ja. God synsskarphet utelukker ikke problemer med samsynet. En kontroll på synstavle viser ikke i seg selv hvordan øynene samarbeider ved lesing.
Det betyr ikke at alle synsundersøkelser overser samsynsproblemer. Forskjellen ligger i hva som faktisk undersøkes. En mer omfattende undersøkelse kan også vurdere øynenes samarbeid og evne til å stille inn skarpheten.
Hvis barnet har tilbakevendende plager, kan du derfor fortelle:
-
Hva barnet opplever under lesingen.
-
Om plagene kommer med en gang eller etter en stund.
-
Om det samme skjer ved andre oppgaver på nært hold.
-
Hva som ble undersøkt ved tidligere synskontroller, hvis du vet det.
Spør deretter om samsyn og fokuseringsevne må vurderes. Hvis dere er usikre på hvem dere skal kontakte, kan elevhelsetjenesten eller 1177 hjelpe dere videre.
Alle lesevansker skyldes ikke samsyn
Å lese innebærer også å koble bokstaver til språklyd, gjenkjenne ord og forstå innholdet. Derfor må barnets leseferdigheter tas opp til vurdering også når synet undersøkes.
Et barn som har vansker med å lyde sammen ord eller stave, kan trenge en annen type støtte enn et barn som først og fremst beskriver synsbesvær. Vansken kan også forekomme samtidig.
Dysleksi handler om hvordan hjernen behandler språklyd og skrift. Det er ikke det samme som samsynsproblemer, og en synsundersøkelse erstatter ikke en vurdering av lese- og skriveferdighetene. Hvis dere er bekymret for barnets leseutvikling, er læreren og elevhelsetjenesten viktige kontakter.
Barnet kan trenge både lesestøtte og hjelp med synsbesvær. Å undersøke det ene trenger ikke å bety at det andre må vente.
Kan samsynstrening hjelpe barn som synes lesing er slitsomt?
Ja, samsynstrening kan hjelpe når problemer med øynenes samarbeid bidrar til at lesingen føles anstrengende. Målet er å forbedre samsynet og redusere den synsrelaterte belastningen ved nærarbeid. Det kan gi bedre forutsetninger for en behagelig lesestund, samtidig som barnet fortsetter å få den lesestøtten det trenger.
Slik trener barnet med Imvi
Med Imvi trener barnet hjemme med en app og VR-briller mens det ser på videoinnhold. Appen viser litt forskjellige bilder for hvert øye og endrer posisjonen deres. Det stiller krav til øynenes samarbeid for å holde bildene sammen til en felles synsopplevelse.
Treningen er utformet for å øve opp øyekoordinasjonen. For et barn hvis lesing blir forstyrret av samsynsproblemer, er målet at nærarbeid skal føles mindre anstrengende. Resultatene varierer mellom enkeltpersoner.
En enkel plan som kan tas inn i hverdagen
Som forelder vil du gjerne kunne gjøre noe konkret for å hjelpe. Imvis plan består av 15 minutters trening, minst fire ganger i uken i 12 uker. Barnet ser på innhold i appen under treningen, og dere følger utviklingen med tester gjennom programmet.
Det gjør det mulig å planlegge treningen som en fast rutine hjemme. Dere får også instruksjoner og støtte for å komme i gang.
Prøv med resultatgaranti
For å redusere den økonomiske risikoen tilbyr vi en 12-ukers resultatgaranti. Hvis barnet fullfører programmet og gjennomfører alle tester i henhold til instruksjonene, oppfyller garantivilkårene og ikke forbedrer lesehastigheten sin, refunderes kostnaden for treningsprogrammet. VR-brillene, som koster 500 kroner, dekkes ikke av garantien.
Les vilkårene for Imvis resultatgaranti.
Følg treningsinstruksjonene og sett på pause hvis barnet blir svimmel eller får ubehag. Ved for eksempel synlig skjelving, prismaglass, amblyopi eller tidligere lappbehandling må dere rådføre dere med oss eller barnets optiker eller ortoptiker før oppstart.
Slik kan du ta neste steg
Du trenger ikke å avgjøre selv hva lesevansken skyldes. Et godt første steg er å samle konkrete eksempler og ta dem videre til riktig person.
Snakk med barnet. Spør hva som føles vanskelig og om noe endrer seg etter en stund med lesing. Skriv gjerne ned barnets egne ord.
Snakk med læreren. Be om en beskrivelse av hvordan lesingen fungerer på skolen. Er det først og fremst ordavkodingen, leseflyten, forståelsen eller utholdenheten som er vanskelig?
Ta tilbakevendende synsbesvær videre. Beskriv plagene til den som undersøker barnets syn, og spør hvilke synsfunksjoner som må vurderes.
Følg opp støtten. Kom overens med skolen om hvilke tilpasninger barnet trenger og når dere skal følge opp hvordan de fungerer. Barn trenger ikke ha en formell diagnose for å få støtte på skolen, ifølge 1177.
Målet er å forstå hva som gjør lesingen vanskelig for akkurat ditt barn, og gi støtte som passer til de behovene.
Vanlige spørsmål om lesevansker og samsyn
Betyr langsom lesing at barnet har samsynsproblemer?
Nei. Langsom lesing er ikke nok til å avgjøre årsaken. Beskriv både hvordan lesingen fungerer og eventuelle synsbesvær når dere søker hjelp.
Må barnet velge mellom lesestøtte og hjelp med synet?
Nei. Skolen kan jobbe med barnets leseutvikling samtidig som synsbesvær undersøkes. Tiltakene har ulike formål og kan være nødvendige parallelt.
Kan en samsynstest på nettet stille en diagnose?
Nei. En selvrapporteringstest samler informasjon om opplevde symptomer. Den måler ikke øynenes samarbeid og erstatter ikke en profesjonell undersøkelse.
Vil du legge merke til symptomer som kan være knyttet til samsyn?
Imvis kostnadsfrie samsynstest er basert på spørsmål om opplevde plager. Den kan være et utgangspunkt for å legge merke til symptomer og snakke om hvordan lesingen føles.
Testen gir en indikasjon, ikke en diagnose. Tilbakevendende synsbesvær bør vurderes profesjonelt uansett testresultat.